Tekst: Mike Fairclough

Dersom du skulle godta en arbeidskontrakt, ville du ikke lese den før du signerte? Når du går på restaurant, ser du på menyen før du bestiller maten eller spiser du det du tilfeldigvis får av servitøren? Eller dersom du kjøper et hus eller en bil, vil du ikke først se det og undersøke detaljene før du forplikter deg til kjøpet? I disse situasjonene er det svært usannsynlig at du ganske enkelt vil stole på at alt vil gå bra, uten noen viktig informasjon for å informere beslutningstakingen din. Likevel er dette nøyaktig hva det ser ut til at regjeringen ønsker at du skal gjøre med Verdens helseorganisasjon (WHO) og dens skjulte endringer i den internasjonale helseforskriften (IHR).

Det er faktisk verre enn som så. I tillegg til å praktisk talt unnlate enhver form for informasjon omkring WHOs IHR-endringer, vil ikke den britiske offentligheten få noen innflytelse angående hvorvidt vår nasjon har underskrevet de endrede avtalene. Uavhengig av din mening om saken, vil regjeringen og WHO bestemme for deg. Dette til tross for et økende antall troverdige stemmer, inkludert medlemmer av parlamentet, som uttrykker alvorlige bekymringer omkring hva dette kan bety for vår individuelle frihet, våre helsevalg, vår økonomi og for vårt hardt tilkjempede britiske demokrati.

Det er derav usedvanlig viktig at vi opplyses om problemene rundt denne debatten og deretter vurderer å gi uttrykk for eventuell bekymring vi måtte ha. De fleste vil innta denne tilnærmingen til lignende situasjoner med potensiale til å dramatisk påvirke våre liv og framtiden. 

IHR-ene er skjult for offentlig gransking

Folks sparsommelige kunnskap omkring WHOs endringer av IHR er et naturlig resultat av medienes lave dekningsgrad med tilhørende mangefull offentlig debatt. Dette er et uakseptabelt tatt innvirkningen endringene risikerer å få på være liv.

Oppsummert utvikler WHO to internasjonale juridiske instrumenter i hensikt av å øke sin autoritet betraktelig i relasjon til håndtering av folkehelsekriser, inkludert pandemier:

1. Endringer i 2005 International Health Regulations (IHR-endringene)
2. En pandemiavtale (WHOs pandemiavtale)

WHOs internasjonale helseforskriftsgruppe skal bli enige om endringspakken som skal presenteres for Verdens helseforsamling i mai på den under den 77. verdenshelseforsamlingen. WHOs siste endringsutkast var tilgjengelig i februar 2022, og gjenfinnes i dette omfattende «UsForThem»-dokumentet  (hele artikkelen ligger her ), hvilket gir et innblikk i omfanget og alvorlighetsgraden, spesielt når det kommer til implikasjoner for menneskerettigheter, ytringsfrihet og nasjonal beslutningstakingsautonomi.

Videre er det sterke bevis  for at prosessen ikke har overholdt lovlig former. WHO evnet ikke å publisere den reviderte pakken med IHR-endringer i januar 2024 slik artikkel 55 i IHR krever. Dette betyr at WHO nå ikke lovlig kan presentere IHR for avstemning innenfor tidsrammene som kreves i henhold til internasjonal lov. Mai-fristen for å stemme må derfor forlenges. Man kunne forvente debatt og dagsorden i parlamentet og media, tatt tyngden i tematikken i betraktning, noe som har uteblitt.

Forhandlingene om IHR fortsetter med den niende og siste runden med forhandlinger mellom land fra 18. mars til 28. mars. Men i likhet med det hypotetiske huset eller bilen du ville bli tvunget til å kjøpe uten først å se den, får ikke parlamentet og den britiske offentligheten alle detaljer omkring IHR-endringene. De blir skjult for offentlig og parlamentarisk gransking. Det er derfor umulig å vite den fulle innvirkningen IHR-endringene vil ha på vår nasjon, på vårt demokrati og på vår autonome beslutningstaking. Det lille vi vet – er imidlertid alarmerende nok til å ha fått parlamentsmedlemmer og andre troverdige stemmer til å reise alvorlige bekymringer. 

Mange av dem som stiller spørsmål og krever åpenhet om WHOs IHR-er er høyt respekterte politikere. I fjor  skrev Esther McVey-parlamentsmedlem, sammen med fem andre konservative parlamentsmedlemmer, et brev  til ministrene for å advare om en «ambisjon som er åpenbar; hvor WHO går fra å være rådgivende til å bli kontrollerende internasjonal myndighet.» Brevet ble også signert av Tory-parlamentsmedlemmene Sir John Redwood, David Davis, Philip Davies, Sir Christopher Chope og Danny Kruger. Gruppen reiste alvorlige bekymringer om de foreslåtte endringene til IHR, og advarte om at WHOs råd ville være «bindende» og ville innføre et nytt krav for land å anerkjenne WHO som en global autoritet for folkehelsetiltak.

Dersom endringen blir vedtatt i mai 2024, vil det bety at WHO kan håndheve grensestenginger, karantenetiltak og vaksinepass ovenfor alle medlemsland, inkludert Storbritannia. Dette vil skje som svar på trussel om en pandemi, eller fremveksten av annen folkehelsekrise som WHO selv vil identifisere og definere. I tillegg vil utkastet til selve traktaten forplikte medlemslandene til betydelige utgiftsforpliktelser for pandemiberedskap. Burde ikke dette være en offentlig og parlamentarisk debatt verdig?

Oppfordringer til større åpenhet og gransking av IHR-endringene kom på dagsorden i mars i år. En gruppe konservative parlamentsmedlemmer har  advart  om at Storbritannia risikerer å «signere» sine fullmakter til «ikke-valgte» WHO-sjefer, og klaget over de foreslåtte endringene i et brev til Alicia Kearns, leder av utenrikskomiteen. Medlemmer av All-Party Parliamentary Group on Pandemic Response and Recovery, har hevdet at traktaten risikerer å «undergrave Storbritannias suverenitet». Brevet ble signert av den tidligere Brexit-ministeren og sjefsforhandleren Lord Frost. Ytterligere signaturer inkluderer parlamentsmedlemmer Philip Davies, Philip Hollobone og Sir Christopher Chope….

Les resten av artikkelen hos Brownstone eller The Daily Sceptic